TEMASIDER:
Kilder
og litteratur
Bygdebøker
Historielag
Universitetsfaget
Faglige nettverk
Andre land
Slektshistorie
Kulturvern
LOCAL HISTORY
WORLD WIDE
|
 |
Nyhetsbrev for Lokalhistorisk nettverk, januar 2008
Digitalarkivet 10 år
23. januar kunne Digitalarkivet feire sitt 10-årsjubileum. Fra starten, da materialet i arkivet først og fremst besto av folketellinga 1801 og store deler av folketellingene 1865 og 1900, har utviklinga vært enorm. Mengden av arkivmateriale har stadig økt, blant annet gjennom bytteavtaler med Registreringssentralen for historiske data, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane og andre. Debattforaene, som første gang dukket opp i 1999, er Norges mest brukte, og mange privatpersoner og foreninger har levert databaser til det såkalte Digitalpensjonatet. Arkivverkets nettpublisering av kirkebøkene har gjort nettstedet enda mer populært. I løpet av de 10 årene har brukerne utført 378,9 millioner søk i databasene, og de har lastet ned 137,3 millioner kirkeboksider (bare siden oktober 2005) og over 10 millioner debattsider.
I anledning dagen publiserte Digitalarkivet et knippe nye databaser, mange av dem levert av private og foreninger, og elleve artikler om erfaringer og tanker rundt Digitalarkivet, skrevet av utvalgte personer. Blant de elleve er både riksarkivarer, Digitalarkivets egne folk og trofaste brukere representert, og artiklene er interessant lesning.
Arkivverkets kirkebokprosjekt i mål
Ved utgangen av 2007 kunne Arkivverket avslutte digitaliseringsprosjektet som startet opp høsten 2005 med det mål å gjøre alle avleverte kirkebøker tilgjengelige i Digitalarkivet. Kirkebøker tilbake til 1600-tallet og fram til ca 1930 er nå tilgjengelige på arkivverket.no. Av personvernhensyn er 1930 satt som grense for hva som legges ut i denne omgang. Les mer om kirkebøker i Arkivmagasinets temanummer om denne kilden.
Fortsatt få kvinnelige bygdebokforfattere
Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) gjennomførte i 2007 sin kommuneundersøkelse, som hadde til hensikt å kartlegge kommunenes innsats med hensyn til å utgi lokalhistoriske publikasjoner, herunder gårds- og slektshistorier og by- og bygdehistorier. Undersøkelsen gjennomføres med jevne mellomrom, og forrige undersøkelse ble foretatt i 2002. Denne gang svarte rett i underkant av halvparten av kommunene på undersøkelsen, og et av resultatene som har kommet ut av undersøkelsen, er at det fortsatt er få kvinnelige bygdebokforfattere.
Kommunene har i sine svar oppgitt i alt 136 forskjellige forfattere og redaktører til de ulike lokalhistoriske utgivelsesprosjektene. Av disse er 19 kvinner, noe som gir en kvinneandel på 14 %. Det er en liten nedgang fra 2002-undersøkelsen, som viste en kvinneandel på 15,6 %. Andelen lå på omtrent samme nivå også da undersøkelsen ble gjennomført i 1996. I 2002 skrev kvinnene noe mer gårds- og slektshistorie enn by- og bygdehistorie, men dette forholdet ser nå ut til å være snudd på hodet.
Andelen kvinner som skriver bygdebøker holder seg altså konstant på det som må kalles et lavt nivå. Senest i 2006 satte media søkelyset på at bygdebokforfatternes kjønnsfordeling ikke gjenspeiler at det er omtrent like mange kvinner som menn som utdanner seg til å bli historikere. Det ble da pekt på at mannsdominansen burde brytes og at kvinner trolig ville valgt temaer mer ut fra et kjønnsperspektiv. Det vil bli spennende å se om andelen kvinner har økt neste gang NLI foretar sin undersøkelse.
I 2002 ble også forfatternes utdanning analysert, men fordi spørsmålene om utdanning den gang ble mangelfullt besvart, valgte NLI denne gangen å sløyfe spørsmålene om utdanning i spørreskjemaet.
Mangfoldige minner
NFL, NLI og LLHs samarbeidsprosjekt i anledning Mangfoldsåret 2008 ruller videre. Siden sist har vi byttet navn – nå heter vi Mangfoldige minner. Men prosjektet er det samme: Vårt hovedmål er å styrke dokumentasjonen og formidlingen av minoritetskulturer knyttet til den såkalte nyinnvandringen (migrasjon etter omkring 1945) på lokalplanet i Norge. Dette skal vi oppnå gjennom personlige intervjuer og innsamling av muntlig tradert materiale.
Vi er i kontakt med biblioteker, asylmottak, flerkulturelle organisasjoner, museer, privatpersoner og historielag fra mange kanter av landet, og noen har faktisk allerede begynt å samle inn materiale. Noen nøyer seg med å delta i innsamlingsarbeidet, mens andre skal arrangere fortellerkvelder eller lage små utstillinger av materialet de samler inn. Noen forestiller seg å bare jobbe med Delprosjekt 1 – Stedet som Møteplass (der fokuset er å samle inn selve migrasjons-fortellingen), andre jobber mer med Delprosjekt 2 – Fortellinger fra mangfolds-Norge (den folkloristiske delen av innsamlingen), mens mange prøver seg på begge deler parallelt. Vi i prosjektgruppa jobber med å knytte til oss andre som har liknende prosjekter som vårt – for eksempel organisasjonen Afrikanere i Norge som har et fascinerende prosjekt med en fin nettutstilling, Opplandsarkiv-prosjektet ”Nye Opplendinger” og Holmlia biblioteks innsamlingsprosjekt ”Biblioteket” samler på historier.
Det har blitt gjort noen prøveintervjuer, blant annet for å få et grunnlagsmateriale å basere intervjuguidene på. Erfaringen vi gjør oss foreløpig er at folk rundt om er positive til å la seg intervjue, og at temaene er forholdsvis lette å snakke om. Den største utfordringen ser ut til å forklare selve prosjektets hensikt og mål for folk som ikke har humanistisk fagbakgrunn, og for folk som ikke har noe forhold til arkivering. Det er viktig å unngå å framstå som Staten eller Øvrighetas kontrollorgan! Av folkloristisk materiale ser det ut til at særlig voggesanger og ordtak kan være takknemlige sjangre å samle inn materiale på. Det er sjangre som er lette å forklare, også for folk som ikke er så drevne i norsk språk, og som mange har et arsenal av.
En åpen nettside skal være i gang rundt uke 8. På den kommer man til å kunne legge ut det man samler inn, få råd og tips og samtale med andre samlere på et forum. Sanger og musikk vil man kunne lagre som lydfiler som kan spilles av fra nettsiden.
Lørdag den 16. februar har vi gleden av å invitere til åpningsseminar, der vi vil presentere prosjektet nærmere, svare på spørsmål og gi dere noen spennende faglige foredrag. Påmeldingsfristen er 8. februar. Program og informasjon for påmelding kan man finne
her.
Med vennlig hilsen
Ida Tolgensbakk Vedeld (prosjektleder)
Mangfold og kulturvern på Preus museum
Preus museum åpnet nylig utstillingen ”Bakgrunn”, som er museets bidrag til Mangfoldsåret. Museet har latt fem samtidskunstnere få velge ut, redigere, reprodusere og manipulere fotografier og gjenstander fra samlingen. De har rett og slett fått lov til å ”herje med” kulturarven og dermed fått frem både dens mangfold og mangel på mangfold. Utstillingens utgangspunkt er altså Mangfoldsåret. Samtidig peker den i sin tematikk frem mot Kulturminneåret 2009. Les mer om utstillingen.
Walk with Wergeland
2008 er også Wergelandår, og Wergeland er absolutt ikke irrelevant i Mangfoldsåret. Han kjempet for ytringsfrihet, religionsfrihet og utjevning av sosial ulikhet og urettferdighet. Nylig åpnet nettstedet Wergeland 2008, som er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke kulturinstitusjoner. Her kan man blant annet bli med dikteren på en liten byvandring i Kristiansand, der han bodde de første åtte årene av sitt liv.
Kart og lokalhistorie
Biblioteklaboratoriet kåret like før jul vinnerne av en mashup-konkurranse. Mashups er en type webtjenester som setter sammen innhold fra to eller flere leverandører i en ny sammenheng. En av vinnerne kobler sammen Google Maps med bilder og litteratur fra Bærumssamlingen. Ved søk på et sted får man opp satelittbilde, kart, bilder og litteratur om stedet. En betaversjon ligger ute på bibin.hio.no. En lignende mashup ligger på nettsidene til Biblioteklaboratoriet, nemlig Bygdebøker på kart. Her kobles Google maps sammen med litteratur fra Trondheim folkebiblioteks base.
Vestfoldbibliotek i Second Life
Vi etterlyste i et tidligere nyhetsbrev norske kulturinstitusjoner i den virtuelle verdenen Second Life (SL). Nå har Fylkesbiblioteket i Vestfold bygd seg et bibliotekhus i SL, der de i samarbeid med Larvik bibliotek og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, skal utvikle informasjons- og bibliotektjenester. De ønsker å prøve ut virtuelle verdener med tanke på fremtidens bibliotekbrukere og har så langt gjort sine eksisterende digitale tjenester og nettressurser tilgjengelige i bibliotekhuset. Les mer på fylkesbiblioteket.vfk.no.
Tilbakemeldinger, kommentarer og presentasjoner
Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og kommentarer. "Svar" går til NLI, mens "Svar til alle" går til hele listen. NLI koordinerer stoff til nyhetsbrevene. Hvis du ønsker å presentere et prosjekt eller har andre ideer til senere nyhetsbrev, så gi oss et hint!
Med vennlig hilsen
Marianne Wiig
|
|
> Meld deg inn i nettverket og gled deg til neste nyhetsbrev!
|
Ansvarlig
for nettsidene: Norsk lokalhistorisk
institutt