Lokalhistorie og sosial teknologi

Innledning til seminar og workshop 14.-15. juni 2007

For under en måned siden arrangerte NLI et annet seminar med teknologisk vinkling som noen av dere deltok på. Sammenlignet med dagens seminar, var utgangspunktet litt tilbakeskuende. Det het Bygdebøker på nett og allerede tittelen antydet nettpublikasjoner som foreløpig er så innestengt i trykksaken som form og bygdeboken som sjanger at de ikke engang har fått et eget navn. Foredragene og diskusjonen pekte likevel fremover mot nye sjangere, som er unnfanget og født digitalt, og mot nye former av etablerte sjangere. Dette arbeidsseminaret har snarere fremtiden enn fortiden som utgangspunkt. Vi vet ikke helt hvor vi går. Vi har ikke lenger å gjøre med en velprøvd og vel utforsket hundreåring – bygdeboken – eller seks-sjuhundreåring – trykksaken. Men det er sider ved den sosiale teknologien som likevel frister oss til å hive oss ut i den. Å skape lokalhistorie er noe både amatører og profesjonelle driver med. Og i teorien utfyller fagfelt og folkerørsle hverandre. Amatørenes lokale spisskompetanse kan komme fagfeltet til gode og fagfolkenes metode- og kildekunnskap kan være nyttig for folkerørsla. Hittil har vel likevel mye kommunikasjon i praksis foregått i lukkede kretsløp. Kanskje kan den sosiale teknologien hjelpe oss med å bryte disse kretsløpene. Og om vi skal være virkelige teknologioptimister, kan vi se for oss at sosial produksjon og formidling av lokalhistorie kan være med på å utjevne både faglige, sektorielle, sosiale, kulturelle – ja, kanskje til og med aldersmessige skiller.

For mange er søken etter en lokal identitet en viktig drivkraft for å engasjere seg i lokalhistorie. Gjennom dugnadsinnsats på nettet om et felles produkt, for eksempel en stedswiki, vil denne identiteten kunne styrkes, men kanskje også utfordres. Man er ikke lenger uimotsagt avsender og heller ikke helt passiv mottaker. Hvis budskapet stadig diskuteres, hvis flere stemmer kommer til orde, vil lokalsamfunnet kunne fremstå som mindre homogent enn det sterke krefter i dette samfunnet kanskje vil ha det til.

Også en annen side ved den sosiale teknologien vil på sikt kunne påvirke folks følelse av tilknytning til steder. Flere og flere lever etter hvert store deler av sine liv på nettet, og grensene mellom fiksjon og virkelighet ser ut til å bli stadig mer flytende. Mange føler en sterkere tilknytning til nettsamfunnene enn til bygda og borettslaget. Vil dette påvirke interessen for tradisjonell lokalhistorie? Vil forholdet mellom virtuelle og fysiske steder kunne påvirke selve objektet for lokalhistorien? Kan deler av nettsamfunnene ha eller få fellestrekk med det vi definerer som et lokalsamfunn?! Og bør de i så fall inkluderes i lokalhistoriene?!