Om Lokalhistoriewiki

Da NLI i 2007 bestemte seg for å opprette det som skulle bli en fag- og forskningswiki for lokalhistorie, var det ut fra flere motiver. Vi håpet å få realisert våre opprinnelige ambisjoner for lokalhistorie.no og Lokalhistorisk nettverk. Disse gikk i korthet gikk ut på at om institusjoner og organisasjoner som jobbet med lokalhistorie på nett, konsentrerte seg om det de var best på og delte resultatene med hverandre, ville de samlede ressursene bli bedre utnyttet enn om man kjørte parallelle og overlappende løp. Samtidig ville kvaliteten på det vi presenterte for publikum bli høyere. På denne tiden la ulike aktører ut bygdebøker og lokalhistoriske leksika på nett i forskjellige løsninger. For en institusjon som NLI virket det nærliggende å tilby et nav for denne typen prosjekter, og en wiki syntes perfekt til formålet. Navet ble smurt med blant annet kvalitetssikrede artikler fra Norsk historisk leksikon.

Lokalhistoriewiki har blitt en samarbeidsplattform for både institusjoner, organisasjoner, og enkeltpersoner. Dels om prosjekter, dels om enkeltartikler. Samarbeidet om prosjekter er i stor grad styrt av NLI eller andre aktører, men mye av samarbeidet i wikien oppstår tilfeldig, gjennom at brukere med ulik kompetanse utfyller hverandre. Artiklene kan endres på direkten og samskriving er normen. Dette er kanskje det som klarest skiller wikien fra mer tradisjonelle plattformer, som i større grad fungerer som publiseringskanaler for artikler skrevet for evigheten av én forfatter. Vi forutsetter at alle som skriver på wikien godtar at andre går inn og redigerer i det de har skrevet.

De fleste forbinder wikier med leksikonsjangeren, og teknologien egner seg spesielt godt for det leksikalske. Siden artiklene kan endres løpende, er det mulig å holde den typen fakta som stadig endrer seg, oppdatert. Alle endringer lagres i artikkelens historikk, og gjennom den kan både lesere og skrivere sjekke hvem som har bidratt med hva når. Også Lokalhistoriewiki har en hovedtyngde av leksikalske artikler, men er åpen for eksperimentering både med leksikonsjangeren og andre sjangre. Wikien rommer derfor også problemdrevende og drøftende artikler, blant annet om metodiske emner, som inngår i instituttets historikerskole på nett. Dessuten artikler med rent subjektivt perspektiv i det såkalte Kjeldearkivet, som særlig inneholder personlige, opplevelsesbaserte kilder.

Om du selv vil skrive i wikien er mulighetene nærmest ubegrensede, så lenge perspektivet er lokalt og historisk. Du kan skrive om store, overordnede temaer, som skolehistorie eller mellomkrigstiden, samtidig som ingenting er for smått, sært eller ubetydelig til å fortjene en artikkel på Lokalhistoriewiki. En artikkel om en baby som ble tre dager gammel, et nedlagt mødrehjem eller noe som en gang var en konsertscene, forutsetter ofte bruk av primærkilder. Og når wikiens brukere er bosatt i ulike lokalsamfunn rundt om i landet, kan det totale kildetilfang bli mer mangfoldig enn om alle befant seg i de sentrale arkivsmørøyene.

Data fra wikien kan også med fordel brukes videre i oppgaver og artikler andre steder. Wikien har for eksempel mange funksjoner som passer samlerne blant oss godt, og enten samlingene omfatter fotografer, gravsteiner eller melkeramper, kan sammenstilling og analyse av dataene få fram ukjente mønstre og sammenhenger.

Lokalhistoriens lange tradisjoner for samarbeid mellom profesjonelle og frivillige, avspeiler seg også i wikien. Vi ønsker at et mangfold av brukere skal få mulighet til å lære å skrive historie gjennom å gjøre nettopp det. Å skrive om et tema kan være en god måte å lære om det på. Samtidig kan det gi økt bevissthet om ens egen rolle i historien, en bevissthet om at «Vi er alle historieskapte så vel som historieskapende», som Bernhard Eric Jensen uttrykker det.

Lokalhistorie og sosial teknologi

Innledning til seminar og workshop 14.-15. juni 2007

For under en måned siden arrangerte NLI et annet seminar med teknologisk vinkling som noen av dere deltok på. Sammenlignet med dagens seminar, var utgangspunktet litt tilbakeskuende. Det het Bygdebøker på nett og allerede tittelen antydet nettpublikasjoner som foreløpig er så innestengt i trykksaken som form og bygdeboken som sjanger at de ikke engang har fått et eget navn. Foredragene og diskusjonen pekte likevel fremover mot nye sjangere, som er unnfanget og født digitalt, og mot nye former av etablerte sjangere. Dette arbeidsseminaret har snarere fremtiden enn fortiden som utgangspunkt. Vi vet ikke helt hvor vi går. Vi har ikke lenger å gjøre med en velprøvd og vel utforsket hundreåring – bygdeboken – eller seks-sjuhundreåring – trykksaken. Men det er sider ved den sosiale teknologien som likevel frister oss til å hive oss ut i den. Å skape lokalhistorie er noe både amatører og profesjonelle driver med. Og i teorien utfyller fagfelt og folkerørsle hverandre. Amatørenes lokale spisskompetanse kan komme fagfeltet til gode og fagfolkenes metode- og kildekunnskap kan være nyttig for folkerørsla. Hittil har vel likevel mye kommunikasjon i praksis foregått i lukkede kretsløp. Kanskje kan den sosiale teknologien hjelpe oss med å bryte disse kretsløpene. Og om vi skal være virkelige teknologioptimister, kan vi se for oss at sosial produksjon og formidling av lokalhistorie kan være med på å utjevne både faglige, sektorielle, sosiale, kulturelle – ja, kanskje til og med aldersmessige skiller.

For mange er søken etter en lokal identitet en viktig drivkraft for å engasjere seg i lokalhistorie. Gjennom dugnadsinnsats på nettet om et felles produkt, for eksempel en stedswiki, vil denne identiteten kunne styrkes, men kanskje også utfordres. Man er ikke lenger uimotsagt avsender og heller ikke helt passiv mottaker. Hvis budskapet stadig diskuteres, hvis flere stemmer kommer til orde, vil lokalsamfunnet kunne fremstå som mindre homogent enn det sterke krefter i dette samfunnet kanskje vil ha det til.

Også en annen side ved den sosiale teknologien vil på sikt kunne påvirke folks følelse av tilknytning til steder. Flere og flere lever etter hvert store deler av sine liv på nettet, og grensene mellom fiksjon og virkelighet ser ut til å bli stadig mer flytende. Mange føler en sterkere tilknytning til nettsamfunnene enn til bygda og borettslaget. Vil dette påvirke interessen for tradisjonell lokalhistorie? Vil forholdet mellom virtuelle og fysiske steder kunne påvirke selve objektet for lokalhistorien? Kan deler av nettsamfunnene ha eller få fellestrekk med det vi definerer som et lokalsamfunn?! Og bør de i så fall inkluderes i lokalhistoriene?!