Norsk tettstedshistorie

Hvordan kan vi forstå tettstedene eller småstedene som historiske fenomener? Er alle småsteder deler av et urbant hierarki og en bred urbaniseringsprosess, eller trenger vi andre begreper og teoretiske tilnærminger enn de urbanhistoriske?

De små tettstedene er historisk interessante fordi de samler i seg mange tråder – bosetning, handel, industri, bebyggelse, kommunikasjon, sosial, kulturell og teknologisk utvikling. Likevel har det vært et understudert emne i norsk historie. Tettstedene av denne typen er blitt betraktet som ufullkomne byer eller forstadier til byer, og som en del av urbaniseringen.

Fra et historisk ståsted kan det være mange grunner til å spørre om alle tettsteder er urbane fenomener. Mange småsteder vil over tid ha gått ut og inn av den moderne tettstedsdefinisjonen basert på struktur og funksjoner. Nærstudier av slike steder viser at de ikke nødvendigvis er uttrykk for en mental eller kulturell urbanisering — for et ønske om å bo tett — eller for spesielle urbane holdninger, verdier og atferd. Det er heller ikke opplagt at alle tettsteder fungerer som sentralsteder eller moderniseringsagenter overfor et ruralt omland. Småstedene problematiserer dermed en antakelse om at fysisk og kulturell urbanisering henger sammen og er to sider av en bred urbaniseringsprosess. Dette reiser en rekke spørsmål om tettsteder og om urbanisering.