Oppdragshistorie under lupen

En stor del av norsk historieforskning foregår gjennom oppdragsprosjekter. Kommuner, bedrifter, organisasjoner og andre institusjoner betaler historikere for å gjøre et
forskningsarbeid i et format som oppdragsgiveren er tilfreds med, og som også et ikke-akademisk publikum skal kunne ha glede av.

Seminaret vil rette et kritisk søkelys på hvordan denne omfattende oppdragsforskningen påvirker historiefaget som vitenskapelig disiplin:

    – Hva gjør oppdragene med den akademiske friheten – friheten for forskeren til selv å velge teori, metode, tema, narrativ struktur og fortellerstemme?
    – Bidrar oppdragshistoriens krav til form og fremstilling til å skjule arbeidets vitenskapsteoretiske premisser? Eller ligger det i oppdragshistorikerens makt også frihet til å prøve ut nye perspektiver og fremstillingsformer?
    – Opprettholder oppdragshistorien ”gamledagers” akademia, hvor tykke monografier på norsk er sluttproduktet framfor engelskspråklige artikler i internasjonale tidsskrifter?
    – Sementerer oppdragsforskningen en ”metodologiske nasjonalisme” – tradisjonen for å ta nasjonen som selvfølgelig referanseramme og begrunnelse for historieskrivningen?
    – Er selve fagets grunnfjell i drift mot oppdragsforskningens logikk?
    – Bidrar oppdragsforskningen til en rekruttering til vitenskapsfaget der kvantitet og gjennomføringsevne blir viktigere enn originalitet og risikovillighet?
    – Hva gjør oppdragsforskningen med den akademiske seniorrollen – går jakten på eksterne midler ut over seniorhistorikernes strategiske arbeid?
    – Holder bokkomiteens ”yppersteprester” unge oppdragshistorikere nede og hindrer fagutvikling?
    – Hvis oppdragshistorien tok slutt: hva ville historiefaget miste – hvis noe?

Dette er det andre av to seminarer om oppdragsforskning med utgangspunkt i de kommentarene som NFR’s evalueringsutvalg for norsk historiefaglig forskning presenterte i sin rapport fra 2008. Det første seminaret ble arrangert høsten 2010 og tok for seg det oppdragshistoriske markedet med vekt på oppdragsgivernes forventninger og oppdragshistorikerens muligheter og begrensninger.