Lokalhistoriens form og funksjon i det 21. århundre.
Norsk lokalhistorisk institutts jubileumsseminar, Oslo 8.-9. september.

 

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) begynte sin virksomhet i januar 1956. Det innebærer at instituttet kan se tilbake på 50 års virksomhet i lokalhistoriens tjeneste. Lokalhistorie dreier seg om å se tilbake på stedets fortid. Men i dette seminaret ønsker vi vel så mye å skue framover, utover og innover. Hva betyr stedet for oss? Hva kan lokalhistorien bety for vår opplevelse av og tenkning om stedet?

Seminaret har fire sesjoner. Vi starter lengst ute og lengst inne – med de store spørsmål. Lokalhistorie er en universell virksomhet. Og stedet er en møteplass mellom det lokale og det overlokale, som Dagfinn Slettan har sagt. Lokalhistorie handler om små enheter, men også om allmenne problemstillinger, kompliserte prosesser og mangfoldige strukturer. Stedet er på den ene siden en fysisk realitet, men også et indre landskap av følelser og forestillinger. I andre sesjon retter vi blikket framover: Hva slags lokalhistorie har vi bruk for i framtida? Spørsmålet kan vendes i flere retninger, og vi har spurt et knippe forskere fra ulike fagmiljøer om å gi innspill. Historien om stedet konstrueres hele tiden, og konstruksjonen har både en vitenskapelig og en politisk dimensjon. I seminarets tredje sesjon retter vi blikket mot hvordan konstruksjonene brukes, som lys og positiv identitetsskaping og som mørk og farlig legitimering. I den fjerde og siste sesjonen skyver vi på nytt perspektivet utover og prøver å belyse hvilken plass lokalhistorien og den lokale dimensjon har i dagens nordiske historieforskning.

11.- 12. mars 2006

Seminaret vil sette fokus på betydningen tekstiler og tekstilarbeid har hatt for utviklingen av en lokal identitet og en lokal økonomi. Tekstiler har vært en måte å markere status og identitet, men tekstilproduksjon har også vært en inntektskilde for mange i husholdet. På seminaret vil vi legge vekt på å kombinere den teoretiske kunnskapen med praktisk forståelse av tekstilteknikker og tekstilproduksjon. Dette skal bl.a. gjøres ved å ha praktiske demonstrasjoner av sentrale og tradisjonelle tekstilteknikker. Det praktiske skal  vises i publikasjonen gjennom bruk av billedserier.

Dette er det første forsøket på å samle det mangfoldige, men svært spredte forskningsarbeidet som foregår omkring betydningen av tekstiler og tekstilproduksjon. Seminaret vil dermed samle grupper som sjelden eller aldri før har hatt kontakt, til tross for at de arbeider med samme tema. Tidligere seminar og publikasjoner har fokusert på deler av problemstillingen, for eksempel draktskikker, eller vært isolerte artikler knyttet til andre problemstillinger. Seminaret vil dermed ikke bare være et forum for publisering av grunnforskning, men også skape økt forståelse mellom fagmiljø som ellers har lite kontakt.

Program

Dag 1: 
Sted: Norsk lokalhistorisk institutt, i Halvbroren.

09.45- 10.20:	Registrering
10.20- 10.30:	Velkomst ved Knut Sprauten, direktør ved NLI
10.30- 11.15:	Hilde Sandvik (førsteamanuensis, UiO): Hvorfor søm er politikk? Tekstilproduskjon i et økonomisk og politisk perspektiv.
11.15- 12.00:	Berit Eldvik (konservator ved det Nordiska museet, Stockholm): Damaskveving hos de profesjonelle og i husholdet.
12.00- 12.45:	Lunsj
12.45- 13.30:	Anna Tranberg (førsteamanuensis, HiT):  Tekstilproduksjon på Hedemarken i et økonomisk perspektiv.
13.45- 14.30:	Amy Lightfoot (Statsstipendiat): Kysttekstiler.
14.30- 15.00:	Kaffe
15.00- 15.45:	Mark Wallis (arbeider med rekonstruksjon av historiske drakter i England): All Dressed Up – Reproduction Clothing in Historic Sites.
16.00- 16.45:	Margunn Bjørnholt (forsker): Tradisjonskunnskap i bunadsnæringa i Telemark i dag.
16.45-1700:	Kaffe
17.00-17.45:	Ragnhild Hutchison: Hjemmeproduksjon og tidlig tekstilindustri i Stor-Elvdal på 1700-tallet. [ Presentasjonen som pdf-fil, 228 kB ]
18.00:	Festmiddag for de som har bestilt

Dag 2: 
Sted: Norsk folkemuseum

10.00-1045:	Collettgården: Kari-Anne Pedersen (konservator, Norsk folkemuseum): Eksempler på broderi fra Norsk folkemuseums samlinger.
11.00-11.45:	Foredragssalen i hovedbygget: Ågot Noss (tidligere førstekonservator ved Norsk folkemuseum): Felleteknikker.
11.45-12.45	Lunsj i Collettgården.
12.45-13.30	Collettgården: Laurann Gilbertsen (Vesterheim museum, Decorah, Iowa, USA) og Carol Colburn (Professor, University of Iowa): Norske emigranter til USA sine klær og drakttradisjoner (på engelsk).
12.00-16.00	Hallen i hovedbygningen: Demonstrasjoner av teknikker, samt filmer om tekstilteknikker av Ågot Noss.
14.00-16.00	Omvisning i utstillingene.

Ta gjerne på deg drakt og ta med deg håndarbeid om du har lyst.
Endringer i programmet kan forekomme.

Målgruppen

Målet for seminaret er å være en møteplass for ulike fag og kunnskaper knyttet til tekstil på lokalt nivå. Vi ønsker oss bl.a. lokalhistorikere, husflidsfolk, håndverkere, historikere og alle som måtte være interessert i tema.

Om arrangørene

Seminaret er et samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og Norsk folkemuseum.

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) er en statsinstitusjon under Kultur- og kirkedepartementet, og har som oppgave å fremme lokal- og regionalhistorisk virksomhet i Norge. Instituttet gir råd og veiledning på alle trinn av arbeidet med by- og bygdebøker og andre lokalhistoriske skrifter.

Norsk Folkemuseum er det største kulturhistoriske museet i landet med store utendørs og innendørs samlinger, blant annet en stor samling av drakter og tekstiler fra både by- og bygdemiljø. Norsk Folkemuseum har arbeidet med dokumentasjon av tekstilarbeid og drakttradisjoner i nesten hundre år.

Oslo 4.—6. november 2005. Arrangører: Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie. Program Fredag 4. november
15.15–16.15:	Kva slag årbok vil vi ha? Kva slag stoff skal vi velje, og korleis skal det presenterast? Ved Hans P. Hosar, NLI.
16.15–17.15:	Redaksjonens oppgåver og ansvar I: Korleis kan arbeidet best organiserast? Arbeidsoppgåvene punkt for punkt, planlegging, arbeids- og ansvarsfordeling, fristar osv. Ved Kjell Haugland, m.a. redaktør for Bøgda vår (årbok for Oppdal historielag)
17.30–18.30:	Redaksjonens oppgåver og ansvar II: Redaksjonelt ansvar, opphavsrett, rettleiing overfor bidragsytarar, manusvask, språkform etc. Ved Kjell Haugland
Laurdag 5. november
09.00–09.45:	Redaksjonens oppgåver og ansvar III: Avleveringsplikt, ISBN/ISSN, tittelblad og kolofonopplysninger (bibliografiske standarder).  Ved Ingebjørg Rype, leiar for ISBN-kontoret Norge, Nasjonalbiblioteket
10.00–10.30:	Skal årboka ut på nettet? I tilfelle hvorfor og hvordan? (Jf. pkt. 10 under neste programpost) Ved Marianne Wiig, NLI
10.30–15.30:	Fra manus til trykt bok.  Ved Arne Kjeldstadli, Interface Media AS.Denne bolken blir strukturert etter følgende punkter:
		1. ”Guidet tur” i det grafiske bransjelandskap. Hva slags firmaer/ ekspertise står til disposisjon?
		2. Anbudsinnhenting. Hvilke punkter bør med, hvordan sammenlikne priser?
		3. ABC i grafisk formgiving. Bokdesign, typografi.
		4. Innføring i billedbehandling. Vurdering av originaler. Hvor stor oppløsning trengs?
		5. Formatvalg. Hva kan velges? Hva er standard?
		6. Hvilken trykkmetode bør velges? Digitaltrykk eller offset. Vurdering av de enkelte trykkmetoders styrker. Bruk av trykkfarger.
		7. Hva leveres til trykk? Wordfiler, bilder, Quark/Indesign eller pdf?
		8. Innbinding. Enkel innføring i bokbind. Gjennomgang av alternativer: ryggstift, limfres og trådheftet, softcover eller hardcover.
		9. Gjennomgang av prosesser/løsninger som virker vesentlig inn på prisen.
		10. Fra trykk til Internett. Info om hva som kan/bør gjøres (jf. Wiigs innlegg kl. 10.00)
Søndag 6. november
09.00–10.00:	Budsjett, markedsføring og salg.  Ved Johannes Windju, Ringsaker historielag.
10.30–11.30:	Lokale erfaringar.  Ut frå kven som melder seg interessert, vil det er bli organisert ein presentasjon av enkelte årbøker med nærare drøfting av det som har vore framme tidlegare på kurset.

NLI-seminaret 12.-14. september 2005:

Program 

Måndag 12. september
Frå 09.00	Tilbod om praktiske demonstrasjonar:
	a) innføring i koding av folketeljingsdata for statistikkformål
	b) prøve­registrering av kyrkjebøker, og
	c) gjennomgang av demoversjonen av dataprogrammet BSS med rettleiing.
	Desse øvingane vil gå parallellt i forskjellige datarom.
12.15 – 14.15	Digitalisering av historisk materiale:  Grunnleggjande prinsipp, digital fotografering/skanning, masseskanning frå mikrofilm, optisk lesing pr 2005 – kva er muleg og ikkje muleg?, prinsipp for transkribering (døme kyrkjebøker: Standard 4G, Kyrre + registering med Augustus), Histform (standardisert bruksformat), status diverse kjeldetranskriberingsprosjekt, tilgang til digitalt materiale ved RHD og Digitalarkivet.
14.30 – 16.30	Analyse av historiske data: Tabellverket i bygdebøker; døme på behandling av lokale økonomiske data med Excel. Ved Arnfinn Kjelland. Nasjonale og internasjonale tilgjengelege, koda folketeljingsdatasett. Ved Gunnar Thorvaldsen
17.30 – 19.30	Framhald av tilboda a) – c) frå formiddagen.
Tysdag 13. september
09.00 – 10.00	Lokalhistorie og Internett.  Keiserens nye klær – eller nye muligheter for forskning og formidling? Ved Kåre A. Andersen.
10.15 – 11.30	Digitale kart: Mapinfo. GIS- og kartsystem for å framstille ulike typer digitale kart på grunnlag av eksisterande data, med vekt på administrative grenser. Ved Gunnar Thorvaldsen. Kartprogrammet OCAD. Import av Økonomisk kartverk, symbolbruk, stadnamn. Konkret døme: Sula-soga. Ved Arnfinn Kjelland og Ole Martin Sørumgård. Standard teikneprogram på rasterbasis for å legge inn symbol på eksisterande kart. Ved Gunnar Thorvaldsen.
12.30 – 14.00	Dataprogrammet Busetnadssoge (BSS).  Frå ferdig registrerte kjeldedata til ferdigredigert tekst til «slektshistoria» klar for ombrekking og trykking. Grunnleggjande oppbygging og funksjonalitet. Ved Arnfinn Kjelland og Ole Martin Sørumgård.
14.14 – 15.30	Digital bildebehandling. Lokal skanning/digital avfotografering.  Arbeidsgangen frå bilde i private skuffer til illustrasjon i bygdebok. Informasjonsregistrering og arkiveringsprinsipp. Ved Ragnar A. Albertsen, fylkesfotoarkivar i Møre og Romsdal.
Onsdag 14. september
09.00 – 10.15	Programpresentasjonar: Frits: program for fotoregistrering utvikla i samarbeid med Tangen og Åskollen historielag. Ved Audun Frøysland, Syztech BSS-relaterte modular. Program-modular der informasjonen òg kan vere objekt i BSS-prosjekt og der informasjonen kan importerast til BSS-basar og lenkast. Ved Arnfinn Kjelland og Ola Tovmo, Dovre Data Arkiv: Fotoreg: program for fotoregistrering LittReg: registreringsprogram for tilfeldig informasjon i lokalhistorisk litteratur av alle kategoriar FamSkjema: registreringsprogram for husstandsskjema i BS-prosjekt (gards- og slektshistorie)
10.30 – 11.00	Dataprogrammet BSS – nye historisk-demografiske problemstillingar når ein har mange tusen livshistorier i databaseform. Ved Arnfinn Kjelland
11.00 – 11.30	Framtida er digital? Oppsummeringsforedrag. Ved Kåre A. Andersen.
11.30 – 12.00	Oppsummeringsdebatt med tilbakemeldingar frå deltakarane.

Oversikten omfatter faglige konferanser, kurs og seminarer som NLI har stått som arrangør av, alene eller i samarbeid med andre. De som er markert med *, inngår i serien ”forskerseminar”, som har vært rettet mot forskningsfronten innenfor bestemte felt. Deltakelsen har dermed vært mer selektivt preget enn ved de andre seminarene.

År	Tema	Kurssted	Medarrangører, samarbeidspartnere
1958	”Arbeidskonferanse” om sentrale problemer som lokalhistorikarar står overfor. (Tradisjonsstoff, tolkning og skrivemåte av navn, NLIs konsulenttilbud m.m.)	Oslo
1962	Kurs for lokalhistorikere i Sunnhordland.		Folkeopplysningsrådet og UiB
1968	Gardshistorie.	Øksnes, Nordland	Norges lærerhøgskole og styret for Felleshistorien for Lofoten og Vesterålen
1968	Kurs med tema lokalhistorie i skolen, gardshistorie, arkeologi.	Eiker, Buskerud	Kontoret for opplysningsarbeid ved UiO, Studienemnda for Buskerud, Eiker historielag
1969	To kurs med tema som hobbyoppgaver i lokalhistorie, lokalhistorie i undervisningen, lokalhistorie som kulturvern og garden og kulturlandskapet.	Buskerud	Studiesamnemnda for Buskerud, Kontoret for opplysningsarbeid ved UiO
1970	Lokalhistorie i skolen.	Vågå, Oppland	Statens lærarkurs
1971	Lokalhistoriske årbøker. Redaksjon. Typografi. Økonomi.	Lillehammer	Norsk kulturråds utvalg for lokalhistorie
1972	Lokalhistorie fra gard til tettsted.	Utstein kloster, Rogaland	Norsk kulturråd, Rogaland Akademi og Universitetet i Bergen
1974	Lokalhistoriske samlinger. Formål, innhold og organisasjon.	Oppdal, Sør-Trøndelag	Norsk kulturråd
1975	Lokalhistorie i vårt århundre. Nyeste tids lokalhistorie.	Søgne, Vest-Agder	Agder historielag, Norsk kulturråd
1977	Bygdeboka i praksis.	Vang, Hedmark	Hedmark Historielag, Norsk kulturråd
1978	Forholdet mellom byen og bygda ca. 1560-1975.	Ørsta, Møre og Romsdal	Sunnmøre historielag, Norsk kulturråd
1978	Praktisk historielagsarbeid.	Bø, Telemark	Landslaget for bygde- og byhistorie, Norsk kulturråd
1978	Nye metoder i studie av tidlig norsk bosettingshistorie.*	Utstein kloster, Rogaland	Norsk agrarhistorisk forskergruppe, Rogaland Akademi, NAVF
1979	Distriktshistorie. Problemer, metode, organisering.	Selje, Sogn og Fjordane	Nordfjord Sogelag
1980	Lokalhistorie og samfunn.* (Ianledning  NLIs 25-årsjubileum.)	Hurdal, Akershus
1981	Sjøen og lokalsamfunnet.	Lyngør, Aust-Agder	Agder Historielag
1982	Etterkrigstidas lokalhistorie.*	Tjøme, Vestfold
1983	En lokalhistorie blir til. (Fra idé til bok.)	Røros
1984	Kvinnekår i det gamle samfunn.	Rapham (Sel), Oppland
1985	Edb og lokalhistorie.	Skiphelle (Frogn), Akershus
1986	Bygdeboka og bygdefolket. Formidling av lokalhistorie.	Sola, Rogaland
1987	Lokalhistoriske årbøker. Trykkingen.	Bårdshaug (Orkdal), Sør-Trøndelag
1988	Tingbokseminar. (Tingbøker som kilde, tingbøker og edb)	Rapham (Sel), Oppland	Tingbokprosjektet, UiO
1989	Lokalhistorikeren og kommunearkivene.	Mosjøen, Nordland
1990	Bygdesamfunnet – en sammensatt helhet.	Flåm, Sogn og Fjordane
1992	Kilder i Riksarkivet.	Oslo
1993	Edb og lokalhistorie.	Vågå, Oppland
1994	Boknemndas arbeidsoppgaver.	Trondheim
1995	Skifter som kilde til lokalhistorie.	Bergen
1996	Jubileumsseminar. Blikk på lokalhistorie.	Oslo
1996	By- og bygdehistorie for etterkrigstida.*	Oslo
1997	Slekt og lokalsamfunn.	Granavollen (Gran), Oppland
1999	Fra gard til grend? Hvordan utvikle gards- og slektshistoria?	Toten, Oppland
1999	Norsk byhistorie – tid for syntese?*	Selbusjøen, Sør-Trøndelag	HIFO/Norsk komite for byhistorie og Historisk institutt NTNU
2000	Norsk lokalhistorie ved milleniumsskiftet. Status og framtidsperspektiv.	Tønsberg	Landslaget for lokalhistorie
2001	Person- og stedsnavn i lokalhistoria.	Oslo
2002	Religion, prest og kirke i lokalsamfunnet.	Røros
2003	Kulturmøter. Lokalsamfunnet, lokalhistorien og møtet med det fremmede.	Bodø
2004	“Norsk digitalt lokalhistorisk bibliotek”. Lokalhistorie og folkebibliotek – hvilke utfordringer står vi overfor?	Oslo	Høgskolen i Oslo og ABM Utvikling
2004	Musikk, identitet og sted.	Kragerø
2005	IKT i lokalhistoria.	Volda	Høgskulen i Volda
2005	Kurs i utgivelse av årbøker.	Oslo	Landslaget for lokalhistorie
2005	Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner?	Oslo	Kommunal- og regionaldepartementet
2005	Stedsans. Stedet – opplevelsen – formidlingen.	Oslo	Høgskolen i Oslo og ABM Utvikling
2006	Tekstiler og lokalhistorie.	Oslo	Norsk Folkemuseum

Kilde: Råd, ressurs og rettleiing. NLI gjennom 50 år. Oslo, 2006. S. 120-122.